Torgny Lindgrens bøker bør du lese!

Torgny Lindgren har skrevet en rekke bøker siden han i 1965 debuterte med diktsamlingen Plåtsaks. Det store gjennombruddet fikk han derimot først i 1982 da romanen Orms veg på berget ble gitt ut. Jeg har valgt å presentere to andre bøker, og jeg starter med Dores bibel som kom på norsk i 2008. Bokens hovedperson er en eldre, eksentrisk herre som ikke kan lese eller skrive. Sentralt i livet for ham blir en ordløs bibelutgave, som bare består av den franske kunstneren Dores dramatiske illustrasjoner, og som hovedpersonen fikk overlevert av sin morfar. Boken er gammel og i ferd med å forsvinne, og han bestemmer seg for å tegne samtlige av Dores bilder på nytt. Utstyrt med båndopptaker starter han arbeidet med å lese inn sin egen Dores bibel. Han forteller blant annet at han alltid har vært et elsket menneske, og særlig var han elsket av sin far. Like før faren dør gir han sønnen et brev, og sønnen(fortelleren) lar være å åpne dette brevet for han vet så inderlig vel hva det inneholder: en kjærlighetserklæring. Når forfatteren lar oss leserne lese dette brevet blir vi lettet over at innholdet forblir ukjent for sønnen...

Norrlands akvavitt ble gitt ut på norsk året etter, og er en mye muntrere bok. Vi møter den aldrende Olof Helmersson, som i sin ungdom var en brennende predikant, og klarte å omvende store deler av indre Västerbotten. Nå er det gått femti år og han har for lengst mistet troen selv, han er en "forhenværende beruset". Samvittighetsfull som han er får han det for seg at det eneste hederlige er å reise tilbake og omvende folket tilbake til vantro. Når han kommer tilbake til bygda viser det seg fort at hverken bygda eller forkynnelsen er den samme... Gudsutdrivelsen topper seg i en kostelig scene der gudfryktige og døende Gerda uten å vite det får sin første smak av drikken som har fått æren av å fungere som romanens tittel. "Man blir ufattelig tørst av nattverden" slår Gerda selv fast.

Torgny Lindgren skriver med kjærlighet, lavmælt humor og ironi om alle de merkelige karakterene sine, og det skal godt gjøres å mislike Västerbottens blanding av fornuft og irrasjonalitet, synd og fromhet.

Ellinor Brænd.